Desember 16: Samferdselsdepartementets konferanse om teknologi, klima og transport

Av 14. desember 2016Aktuelt
solvik
Samferdselsdepartementet inviterte til konferanse om teknologi, klima og transport  2. desember 2016. Her følger presentasjonene fra konferansen og et enkelt referat.

Stikkordsreferat fra konferanse 02.12.16 på Litteraturhuset

Samferdselsdepartementets konferanse om teknologi, klima og transport

Regjeringens innsats for å fremme teknologiske innovasjoner innen transport.
Statsråd Ketil Solvik-Olsen
Potensialet ligger der, vi må dra sammen og næringslivets aktører er i ferd med å finne sammen. Vi må skubbe på bedre mobilitet og lavere utslipp samtidig som vi styrker næringslivets konkurranseevne, og vi må selvsagt bo tettere.
Vi må samtidig være oppmerksomme på hva som kan komme raskt. I 1900 var New Torks gater fulle av hestekjøretøyer, 13 år senere av biler. Trendutvikling med dagens teknologi og virkemidler vil gi svak nedgang i utslipp mens ny teknologi vil kunne gi 50 % kutt til 2030.
Mobilitet som tjeneste (MaaS – Mobility as a Service) og autonome kjøretøy er også viktige nyvinninger. Nytt lovverk om autonome kjøretøy kommer snart.

Tiltak som er på plass eller under planlegging i transportetatene (NTP)
Vegdirektør Terje Moe Gustavsen.
For transportveksten er økt globalisering og befolkningsvekst de største driverne. Vi må ha smartere transport fordi transport står for 33 % og vegtransport for 20 % av utslippene i Norge. Største mulighet ligger i ferger (hydrogen eller el), mens bytransport ikke blir den store bidragsyter. El-biler passerer dog 100.000 ved årsskiftet 2016/17.
For jernbane er elektrifisering viktigst. OSL kan tilby biodrivstoff, men langt fra alle selskaper er interessert. Kortere innflygningstraseer bidrar. For havner er landstrøm viktigst.

Enovas programmer innen transport. Øyvind Leistad.
Transnova har gått inn i Enova og har 2,3 mrd. Kroner årlig til utdeling. Bidrag til å redusere risiko ved oppstart viktig virkemiddel. Men noen løsninger krever infrastruktur som ikke er på plass i dag. Markedet må løse dette.
For landtransport er elektrifisering og effektivisering viktigst. Støtter infrastruktur med hurtigladere og landstrøm samt lading for kommunal transport. Støtte til produksjon av 2. generasjon biogass og biodrivstoff.

Innovativ teknologi. Silvija Seres. Leder PF.
Vi står foran en spennende og skummel digital omveltning. Den er eksponentiell, kombinatorisk og polariserende. Det som for 20 år siden var science fiction er science reality i dag. Nokia hadde verdens beste mobiltelefon, men de så ikke smart telefonen komme. (Hvordan gikk de konkurs? Først gradvis, så plutselig). I USA er veksten i nye virksomheter mye sterkere enn veksten i arbeidsplasser.
Vi står foran den fjerde industrielle revolusjon. Den tredje var el og IT på 1960-tallet. Nå kommer den fjerde med cyber-fysiske systemer (?!) med mange «Guthenberg-øyeblikk» (?!). Virtuel Reality blir en omveltning av transportbransjen. Vi må regulere raskere enn før. Norge har en sterk sosial kapital gjennom et samfunn preget av likhet, åpenhet og tillit.

Sesjon om ny teknologi på vei og bane

Når kommer nullutslippsteknologi for tyngre kjøretøy? Salgsdirektør Jon Eystein Lund, MAN
Det dreier seg bare om el-motorer eller hydrogen brenselceller. El-lastebil går i Brüssel i dag. Et Tesla-selskap har hydrogen lastebil. Ladbare bybusser eller med pantograf. Slike tunge kjøretøy kommer i serieproduksjon. Vil utgjøre 15 % i 2020 og 60 % i 2030. For kundene er likevel utfordringen forutsigbarhet. Hva vil en ny bil i dag være verdt om 5 år?
HVO er 90 % klimanøytralt. Eurostandard takler lokalmiljøet (NOx). Nullutslipp teknologi er her, men ikke infrastrukturen ennå.
Forventet utvikling av batteriteknologi for lette kjøretøy. PR-sjef Stein Pettersen, OPEL.
Vi har lagt «rekkevidde angsten» bak oss. Opel Ampere E har nå 500 km som tilsvarer 300 km i Norge. Batterikostnadene er synkende, men vil nok flate ut ved 100 $ per kw. Subsidiering av el-biler må fortsette ellers vil hybridbilene vinne.

Null utslipp i Posten og Bring. Konsernsjef Tone Wille, Posten Norge
Posten har en steg for steg strategi. Begrensning i rekkevidde med el-biler pga. mye start og stopp. Postbilene settes sammen i Sarpsborg.
Tungtransporten er største utfordring. Tilgangen på biler begrenser. HVO er 2. generasjon biodrivstoff, men problem at det er omklassifisert fra restavfall til biprodukt.

Kan autonome kjøretøy bidra til lavere klimagassutslipp? Olav Madland, Acando.
Mange momenter trekker i positiv retning. I negativ retning trekker at vi vil bruke teknologien på samme måte som for konvensjonelle kjøretøy. Samkjøring er svært viktig og kan bidra til mellom 20 og 80 % reduksjon i utslipp. Beste scenario er 40 % reduksjon ved optimal bruk av ulike kjøretøy.

Nullutslipp i smart, grønn kollektivtrafikk. Bernt Reitan Jenssen, Ruter.
Viktig i kollektivtrafikk er big data, innovasjon og omdømme/merkevare, autonom og smart kjøretøy-teknologi, forretningsmodeller, kompetanse og kultur. De ulike kjøretøy kan gjerne være små og kunne kjedes sammen. Men man velger ofte løsninger for tidlig i forhold til teknologisk og markedsmessig utvikling. Tenk mobilitet først og deretter velg skinner eller veg. Må utnytte dagens infrastruktur på overflaten best mulig. Ny infrastruktur sammen med biltrafikken for der er det mange til å dele på kostnadene.
Å stå tett i tett under jorda må konkurrere med tett i tett i privat bil på overflaten. Men samtidig koster privatbilen 100-200 tusen i året og brukes bare i 5 % av tiden.

Hydrogentog som alternativ til elektrifisering. Direktør Carl Åge Bjørgan, Alstom
Hydrogen er en utprøvet teknologi. Den er tre ganger billigere enn diesel på Nordlandsbanen og seks ganger billigere enn el. Tyskland har allerede kjøpt 50-60 tog. Hvordan få det til i Norge? Samarbeid og partnerskap.

Er hydrogen teknologien moden for markedet? Vice President Bjørn Simonsen, NEL Hydrogen
Hydrogen i Hydro for 100 år siden. Produksjon, infrastruktur og kjøretøy. Trenger ikke så mange stasjoner i infrastrukturen, men kombiner teknologiene; batteri og hydrogen.
Hvordan sikre en bærekraftig ladeinfrastruktur? Kommunik. ansv Stian Mathisen, Fortum.
900 ladestasjoner. Hurtigladning som tar 20 min. Priser per minutt. Forenklet opplegg med stasjoner ved Kiwi, McDonalds, Rema, etc.

Hvordan blir framtidens biodrivstoff, økonomisk og miljømessig konkurransedyktig?
Energy Director Jostein Røynesdal, Borregaard
Ikke fra matressurser og fornybar. Økonomisk bærekraftig? Norsk gran konkurrerer med andre bruksformål som bord og plank med høyere betalingsvilje. Må derfor bruke hele tømmerstokken eller fra rene avfallsprodukter.
Biodrivstoff blir et nisjeprodukt, men det kan lages i Norge og vil bli veldig bra.

Sesjon om teknologi til sjøs

Base til base transport med LNG. National Director Gerdt Meyer, Kuehnle+Nagel.
LNG pluss batteripakker for transport ut og inn av havn.
Klimavennlige løsninger. Konsernsjef Daniel Skjeldam, Hurtigruten.
Landstrøm i alle havner vil redusere utslipp tilsvarende 5 % av personbiltrafikken (Bellona). Etterlyser en nasjonal strategi for utbygging av landstrøm, og det må ikke bli en profittmulighet for havnene. Det krever insentiver og samarbeid offentlig-privat. Det offentlig må utnytte sin innkjøpsmakt.
I turistindustrien vil grønne destinasjoner bli etterspurt i fremtiden. Etter Paris må skipsfarten legge om. Kleven Ulsteinvik bygger allerede hybride passasjerskip.

Gjennombrudd for elektrifisering til sjøs. Leder Odd Moen, Siemens
Det er store synergi muligheter mellom ulike transportmidler. Biodrivstoff er et blindspor med 70-100 års gjenvekst. Bør bare brukes der det ikke er noe alternativ.
Det offentlige tilrettelegger for Tesla. Hva med å tilrettelegge for norsk industri også. Kan skape en Tesla-revolusjon til sjøs. Start med insentiver som leder til bedriftsøkonomisk lønnsomhet. Detter reguleringer. Markedet fikser ikke dette selv. Elon Musk forutsatte ikke insentiver, men han forutså dem kanskje?

Klimavennlige løsninger i et globalt perspektiv. CEO Lasse Kristoffersen, Klaveness.
Klavenessrederiet anløper ikke norske havner, men har base i Norge pga. den unike kompetansen i shipping clusteret. Norge er fortsatt en stormakt i sjøfart, men hvordan kan vi videreutvikle dette? Finansdepartementet må fortsette med gode rammebetingelser, næringspolitikerne må erkjenne skipsfartens rolle og det må satses på nye entreprenører.
Det skjer mye bra for tiden: Ballastvann kommisjonen vedtatt, lavsvovel drivstoff fra 2020, Paris-avtalen. Internasjonal shipping må ta sin fair share. Målene må komme først, og vi må ha globale, irreversible løsninger.
Men hva skal vi gjøre med eksisterende skip? 20 % forbedring i energieffektivisering, men mye mer på hvordan skipene driftes. Autonome skip øker effektiviteten. Det samme med kombinasjonsskip som utnyttes begge veier og ikke returnerer tomme.

Grønn havn – landstrøm. Havnedirektør Halvard Aglen, Kristiansand havn.
Høyspent til Danmarks-fergen. Mobilt anlegg. Nødvendig med grønn nasjonal havnestrategi.

Oppsummering

Idar Kreutzer, Utvalget Grønn Konkurransekraft
Det tegner seg et positivt bilde, teknologien er der alt. Effektivisering og elektrifisering vil gå hånd i hånd. Vi må balansere tilbudssiden med etterspørselssiden, og balansere positive tiltak og gradvis «heve gulvet» etter hvert. Skape markeder med smart regulering og standard setting. Funksjonskrav i stedet for produktkrav. Samspillseffekter er viktig
Den teknologiske utviklingen i Norge må være bærekraftig og skape verdier og arbeidsplasser. Dette må vi lykkes med i transportsektoren. De som utfordrer gjeldende praksis vil møte størst motstand. Transportkjøpere må være mer villig til å prøve, feile og lære. Det må stimuleres til innovative innkjøp og målrettet risikoavlastning. Myndighetene ikke bare en regulator, men også en viktig aktør.